Hva er karma?

Sanskritordet karma har to nært beslektede betydninger, som gjenspeiler to faser av den samme prosessen:

A) aktivitet som påvirker dannelsen av ens skjebne (dette ga opphavet til begrepet karma yoga), og

B) konsekvenser av slik aktivitet, dvs. skjebnen.

Denne artikkelen diskuterer den andre betydningen.

Dannelse av karma

Alle bygger sin egen skjebne selv – ved avgjørelser og tilsvarende gjerninger som har etisk betydning.

Avhengig av slike gjerninger til en person, velger Den Hellige Ånd (Brahman), som kontrollerer våre skjebner, for den personen stedet hvor han eller hun vil bli født, velger foreldrene, kroppen, sykdommene for inkarnasjonen av denne personen, også velger hvilke mennesker - gode eller dårlige, smarte eller lure - den personen vil møte osv.

Spesielt, hvis vi gjør uberettiget skade på et levende vesen, programmerer vi ved denne handlingen at en lignende situasjon skal oppstå i våre egne liv - men denne gangen vil vi være offeret.

Tvert imot, snille tanker, følelser og handlinger skaper god karma.

Dette kalles karmaloven - loven om skjebnedannelse.

På denne måten lærer Gud oss å ikke gjøre onde gjerninger, lærer oss å være medfølende med andres smerte - Han lærer oss gjennom vår egen smerte.

La oss huske:

ved å forårsake smerte for andre, programmerer vi smerte til å oppstå i våre egne skjebner; ved å stjele nå, danner vi våre skjebner slik at vi blir ranet osv.

Den eneste måten å unngå slike konsekvenser på er å reformere og omvende oss oppriktig: slik at vi kvitter oss med selve evnen til å gjøre slike gjerninger.

Virkningen av loven om karma er ikke begrenset av tidspunktet for én inkarnasjon; dens effekt manifesteres også i de neste liv. Det er derfor spesielt syke barn blir født.

Medfødt karma og ervervet karma

Skjebnen til hver og en av oss består av to sammenflettede skjebnelinjer - den medfødte og den som er tilegnet i dette livet.

For eksempel, hvis barn blir født med en slags kroppsdefekt eller får det i en veldig ung alder - er dette deres medfødte skjebne, det vil si komplikasjon av deres liv som et resultat av at de har gjort grove feil i tidligere inkarnasjoner.

Når barn vokser opp, tilegner de seg evnen til å ta etisk viktige beslutninger. Som et resultat av disse avgjørelsene dannes skjebnelinjen i den nåværende inkarnasjonen.

Det begynner gradvis å råde og så til og med dominere over den medfødte.

Dermed kan en ugunstig skjebne bli fullstendig endret hvis vi utvikler oss i riktig retning.

Og omvendt, en god skjebne kan bli forringet av ens egne etiske feil i den nåværende inkarnasjonen.

Skjebnen er ikke en slags mekanisk lov definert av stjerner eller planeter, slik astrologer hevder.

Skjebnen er den direkte veiledningen vi mottar fra Gud – fra den øverste bevissthet, som besitter allestedsnærvær, allvitenhet, absolutt kjærlighet, visdom og kraft. Han leder hver og en av oss til seg selv, inn i seg selv.

Hvis vi beveger oss den rette veien – så oppmuntrer han oss ved å gi oss en følelse av lykke, men hvis vi vender oss bort fra den rette veien til ham – påpeker han dette ved å påføre oss en slags smerte.

Karma for inkarnert eller ikke-inkarnert liv

Man bør merke seg at det er en forskjell mellom a) dannelse av god eller dårlig karma i løpet av livet i den materielle kroppen b) forhåndsbestemmelse av egenskapene til "etterlivets" bolig.

Dette gjelder problemet med hvilken bolig vi forbereder oss til å leve i etter kroppens død - helvete, paradis eller guddommelige evigheter.

Og det avhenger ikke bare av våre handlinger, men også på nivåene av subtilitet-grovhet som vi har vant oss til i løpet av livet i den fysiske kroppen.

Med andre ord, kvaliteten på boligen der sjelen dukker opp etter kroppens død, bestemmes av den følelsesmessige statusen som vi ble vant til under livet i den materielle kroppen.

Boligen til de som lever i subtile, rene følelsesmessige tilstander vil i det minste være paradis.

Grove mennesker forutbestemmer seg til å bli i helvete etter disinkarnasjon.

Kildevisning:
Hentet fra www.encyclopedia